Hvordan er det egentlig på innsiden av norske fengselsmurer? Det skulle jeg snart finne ut.

Jeg har sett mange serier og filmer fra fengsler. Og sikkert, som mange av oss, et forutinntatt bilde av hvordan det ser ut på innsiden. Men det ville snart snu, for nå skulle jeg fotografere bak murene.

En av de siste seriene jeg har sett heter treffende nok «Verdens farligste fengsler». Serien handler om den gravende journalisten Raphael Rowe, som urettmessig ble dømt for drap, men som nå besøker fengsler verden over – det ene verre enn det andre.

Et håndtrykk gjorde alt

Men jeg bet meg merke i en ting fra serien: Da han besøkte Halden fengsel var det første gang han ble håndhilst på av fengselsbetjenten. I alle andre fengsler ble han møtt med avstand og han var vant til å være mot vokterne. Det var han mot dem. Men han forteller selv at dette håndtrykket gjorde noe med han: Respekten han ble møtt med gjorde at noe av opposisjonen i han forsvant.

Denne vinteren har jeg hatt i oppdrag å bistå Kriminalomsorgsdirektoratet med temabilder fra innsiden av norske fengsler. Alle bildeoppdrag jeg gjør for bedrifter og organisasjoner må ha en strategisk tilnærming og bygge opp under din bedrifts mål og visjon. Og under et slikt oppdrag drar jeg nytte av min utdannelse og erfaring innen innen journalistikk, kommunikasjon og grafisk design.

Fort gjort med klisjebilder

En del bilder fra norske fengsler er ganske stereotypiske: Sort/hvit, hender som holder i gitter og gjerde, rett og slett triste i uttrykksformen. Men før jeg begynte på oppdraget ante jeg at dette ikke ville være riktig bildestil.

Oppdraget startet derfor med å lese gjennom årsrapporter, strategier og gjennomføre samtaler. Samfunnsoppdraget til Kriminalomsorgen handler mye om å få innsatte tilbake til samfunnet og hindre tilbakefall, ikke bare at de «kun soner» og ferdig med det.

Som en fengselsbetjent sa:

– Vår jobb er ikke å gjøre soningen verre. Frihetsberøvelsen er straff nok i seg selv. Vi skal sørge for at de gjennomfører straffen, men samtidig legge rette for at de en gang skal vende tilbake til samfunnet.

Optimisme og veilederrolle

Analysefasen viste at den visuelle retningen kan ha en grunntone som også har litt optimisme og nærhet i seg. Det er en fin balansegang. For hverdagen er også alvorlig, og det skal være et klart skille mellom rollene som innsatt og fengselsbetjent. Men veilederrollen fengselsbetjentene har ville jeg trekke fram. Bildene skulle få frem menneskene. De skulle være tett på og vise relasjoner. I møtet mellom innsatt og ansatt skjer det en positiv synergi.

Lyset er en grunnleggende stemningsskaper

Lyset setter grunntonen i et bilde. Stort sett alle bilder jeg tar er lyssatt ved hjelp av kunstig belysning. Det gir kontroll over scenen og skaper den rette stemningen. På dette oppdraget bruker jeg varme farger for balansere det mer kjølige utrykket av betong og metall. På flere av bildene titter også «solen» inn.

Selv om veien er lang for mange, handler det om å håpet om vende tilbake til friheten og samfunnet.  Det er en viktig historie fra innsiden av norske fengsler.



Oppdraget bestod også av lederportretter av toppledelsen i Kriminalomsorgsdirektoratet

Flere bilder kan du se på Flickr siden til Kriminalomsorgen

Likte du innholdet?
Meld deg på mitt nyhetsbrev

Få gratis guide til bedre hverdagsbilder som velkomstgave når du melder deg på mitt nyhetsbrev! Jeg sender ut nyhetsbrev med  tips, inspirasjon og gode tilbud hver måned. Du kan når som helst melde deg av.