Et godt portrett for meg, er når det formidler personlige egenskaper. Derfor bruker jeg alltid tid å bli kjent med de jeg skal ta bilde av.

Slik var det også under portrettfotograferingen med Eline. Eline er en kjempesnill, hyggelig og omtenksom person, men har også bein i nesa. Det var sistnevnte jeg ønsket å få fram under denne portrettfotograferingen.  Målet var å dra på litt og ta røffe portretter, men samtidig beholde en elegant stil.

Dagen i forveien hadde jeg vært på locationbefaring, og fant en kul takterasse på et av Oslos hoteller. Stedet hadde mange enkle elementer og linjer som jeg synes kunne passe bra til fotograferingen.

Jeg hadde planlagt tre ulike scener. Den første var en vindeltrapp med fine rene linjer og utsikt rett mot himmelen. Jeg ønsket ikke å få med Oslo by for det ville ha gjort bildet for konkret og tatt oppmerksomheten bort fra Eline. Den andre scenen var noen solsenger som stod på terrassen. Jeg ville spille på harde kontraster med sort og hvit, og skape kontrast mellom harde og myke linjer. Og hvorfor må alle portretter være rett vei? Til slutt var det en enkel vegg som hadde noen linjer som jeg ville bruke som bakgrunn. Her var det røffe poseringer som gjaldt og med en ganske hard belysning som underbygget stilen.

Det var ingen “søte og snille” portretter denne gangen.

Likte du innholdet?
Meld deg på mitt nyhetsbrev

Få gratis guide til bedre hverdagsbilder som velkomstgave når du melder deg på mitt nyhetsbrev! Jeg sender ut nyhetsbrev med  tips, inspirasjon og gode tilbud hver måned. Du kan når som helst melde deg av.