Fra idé til million… Ikke dum bok det der, tenkte jeg etter å ha gått med tanken om å gjøre noe mer ut av fotointeressen jeg har hatt i så mange år.

Men etter å ha lest Ken Rockwell´ artikkel forleden (og noe som jeg også vet fra fra før) om hvordan livnære seg som fotograf, tok meg raskt ned på jorda igjen.

Oppsummert etter å ha lest hans artikkel blir fotolivet slikt:

  • Du får mest kjedelige oppdrag
  • Du vil ikke tjene penger
  • 85 % av tiden av tiden vil gå med på å gjøre andre ting enn å fotografere; papirarbeid, regninger, markedsføring, skaffe nye kunder osv.

Jeg har holdt på med foto siden jeg var rundt 20 år. Før det var jeg ikke noe spesielt fotointeressert, men etter at jeg begynte å studere journalistikk, fikk jeg muligheten til å prøve meg i mørkerom og fremkalle mine egne filmer og kopiere mine egne bilder. Etter det var jeg hekta.

Nå er jeg 40, og har utviklet et lidenskapelig forhold til fotografering. Natur har vært det som jeg har tatt flest bilder av. Jeg tør ikke å tenke på hvor mange timer jeg har stått utendørs i kaldt og dårlig vær, for å vente på det rette øyeblikket for å fotografere motivet jeg har blinket ut. Ofte så fungerer det ikke i det hele tatt, men da har jeg hvertfall lært masse til neste gang. Men når bildet sitter – og jeg får følelsen av å ha tatt et blinkskudd – det er den følelsen som har drevet meg fremover.

De siste årene har jeg også utforsket andre sjangere innenfor portrettfotografering; barn, bryllup, konfirmasjon og reportasje. Dette er spennende sjangre! Men på mange måter også har mange flere tilleggselementer. Fra mitt utgangspunkt til mest å ta naturbilder, har jeg tatt med meg mye lærdom fra naturfotografering når jeg tar portretter:

  • Det mest nyttigste har vært å trene seg til å finne gode omgivelser, se detaljer, og vite hvordan jeg vil ha bildet før jeg i det hele tatt har tatt frem kameraet. Jeg har forsøkt meg litt med studiofotografering, men har aldri trivdes med det. Sikkert med min bakgrunn som naturfotograf. Studio blir for sterilt for meg.
  • “Ulempen” med bakgrunn som naturfotograf, er at tempoet når man tar portretter, er mye høyere. Gang på gang må jeg gå utenfor komfortsonen. Naturbilder har vært fotografering i mer kontrollerte former. Vente på det rette lyset. Tiden er din venn (hvis du har planlagt motivet vel å merke). Portrettfotografering handler mye mer om å fange de rette øyeblikkene.
  • De portrettbildene jeg har tatt og er mest fornøyd med, handler om å kombinere disse to. Ha muligheten til forsøke med ulike lyssettinger, starte med et utgangspunkt, se hva som fungerer best, for å derfra jobbe seg frem til de beste resultatet. Det krever også litt ekstra tålmodighet av de jeg tar bilder av. Jeg sier ikke at det tar timesvis, men for min del fungerer det dårlig at de kun har fem minutter til rådighet. Min erfaring er at hvis man er enige om at man skal ta de beste bildene, så krever det mer enn et ferdig rigget lysoppsett og fem ulike poseringer. Jeg kunne sikkert gitt meg der, men jeg er perfeksjonist av natur, og vil jobbe frem det beste.

Dette har vært en idé, ett ønske, jeg har hatt i mange år. Mens årene har gått, har jeg opparbeidet meg mye fotoutstyr og fått en god  faglig ballast. Oppdatering av fagkunnskap innen foto på Høyskolen i Bergen som ble avsluttet nå i sommer, ble en kickstarter.

Derfor føler jeg at tiden er inne for å forsøke å gjøre noe mer av det jeg brenner for. Dette er dag én, og ingen vet hvordan det ser ut om fem eller ti år. Det har vært ulike idéer, prosjekter og nettsider for min del gjennom årene, men jeg har funnet ut av at hvis man skal ha en liten bedrift på siden av det man gjør til daglig (har en spennende fulltidsjobb også), så må det være GØY og noe man brenner for i utgangspunktet!

Derfor CW foto.

Likte du innholdet?
Meld deg på mitt nyhetsbrev

Få gratis guide til bedre hverdagsbilder som velkomstgave når du melder deg på mitt nyhetsbrev! Jeg sender ut nyhetsbrev med  tips, inspirasjon og gode tilbud hver måned. Du kan når som helst melde deg av.