– Hvorfor valgte dere akkurat dette bildet å ha på veggen?, spurte jeg
– Det er jo sånn hverdagen er. Dette var faktisk det første bildet vi plukket ut, svarte foreldrene.

De siste årene har jeg merket at flere av mine kunder velger fotografiene som også forteller historien om selve hverdagen. Og det synes jeg er viktig. Etterhvert som årene går, glemmer du ofte hvordan hverdagen var og du husker bare høydepunktene.

Når du ser på barnefotografiene som jeg viser frem, kan du fort få inntrykk av at alle sammen er glade og smiler hele tiden. Men la oss slå fast det med en gang, slik er det ikke.

Jeg skriver er erfaring.

Da datteren min var liten, fotograferte jeg som oftest de lykkelige øyeblikkene. Nå, 10 år etter, tenker jeg tilbake og lurer:

Det var jo ikke bare slik, det var jo strevsomme øyeblikk også?

Ofte må jeg spørre kona om hvordan hverdagen var under småbarnsperioden, og blir minnet på at det ikke alltid var så rosenrødt som jeg husker nå.

Jeg sov i fosterstilling

Jeg synes bilder fra hverdagen er viktig. Ikke bare høytidsbildene. Ikke bare de lykkelige øyeblikkene. Men også de dagene det meste gikk på tverke.

Jeg skulle gitt mye til den som hadde tatt et bilde av meg da jeg var i pappaperm. Jeg opplevde en tretthet jeg ikke har opplevd siden, og jeg husker de gangene jeg forsøkte å sove fem minutter i fosterstilling på lekematta til babyen mens hun for et kort øyeblikk var fordypet i leken. Det tenker jeg kunne ha vært et motiv…

Ta vare på de verdifulle øyeblikkene

I jobben som fotograf møter jeg mange flotte og hyggelige mennesker. Når jeg snakker med småbarnsforeldre, kommer vi ofte inn på at det er en krevende periode. Noen er i tillegg småbekymret for at barnet kanskje mellom smilene også vil gråte eller vise fram sin stahet. Jeg bekymrer med ikke, for jeg vet at dette også kan bli gode øyeblikk.

Jeg understreker kan. For her er det på sin plass å nevne at jeg alltid opptrer respektfullt. Det bør du også gjøre under slike situasjoner. Det er veldig viktig å ikke være påtrengende, men gi barnet gode pauser under en fotografering. Jeg ser alltid an om jeg velger å ta slike situasjonsbilder.

Når jeg senere går gjennom bildene med foreldrene, tar jeg alltid med noen bilder som viser den «ekte hverdagen» dersom det var noen øyeblikk der barnet viser fram sin personlighet som man vanligvis ikke tar bilder av.

– Dette er fotografier verdt å ta vare på, sier jeg. Kanskje ikke for nå, men tro meg:  Om noen år vil dere ikke huske hverdagen så godt og da er slike bilder også verdifulle.

Dermed opplever jeg en trend at foreldre velger varierte fotografier: Der barnet er fotografert i sine lykkeligste øyeblikk selvfølgelig, men også andre bilder der personligheten kommer fram.

Det beste komplementet

Det beste komplementet jeg kan få, er når foreldrene sier til meg:

– Der har du fanget barnet akkurat som vi kjenner han/henne.

Slik ble det også med dette fotooppdraget. Det var en nydelig høstdag ved Fetsund lenser og jeg hadde blinket ut fire ulike situasjoner jeg ville fotografere. Vi startet med de mer klassiske barnebildene og til lek i løvet. Dermed var det bare den siste scenen som gjensto. Jeg hadde blinket ut en fin gammel trevegg. Men nå var tålmodigheten til minstemann slutt, storesøster tok ansvar og forsøkte å roe situasjonen. Dermed ble dokumentarfotografiet bildet som nå henger på veggen til foreldrene.

– Men besteforeldrene, spør jeg. Hva har de på veggen?

– Nei, de fikk de fine smilebildene, ler foreldrene.


Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å få flere historier bak kamera!

 

Likte du innholdet?
Meld deg på mitt nyhetsbrev

Få gratis guide til bedre hverdagsbilder som velkomstgave når du melder deg på mitt nyhetsbrev! Jeg sender ut nyhetsbrev med  tips, inspirasjon og gode tilbud hver måned. Du kan når som helst melde deg av.